Velkommen til min første blogg post noensinne!

Hvem skulle tro at jeg skulle klare å sette meg ned og dele tankene mine og alt det som foregår i min yogaverden.  Jeg som ler høyest, bråker og fjaser masse. Som sjeldent klarer å sitte stille i store forsamlinger og som har hundre prosjekter gående til enhver tid.

Men likevel så sitter jeg her i dag og skriver, nettopp fordi jeg vet at gjennom å skrive så blir tankene til konkrete ord som danner små historier. Og du vil kanskje si, ja, men ikke alle hverdagshistorier er til for å deles. Og jeg er enig, så jeg skal ikke kjede deg, jeg lover! 

Jeg skal bruke pennens ( I dette tilfelle tastaturet )kraft til å reflektere og gi klare tydelige bilder av hvordan livet som yogini kan utarte seg i en moderne kaotisk tid som nå. 

Hvordan det er å drive et yogastudio, undervise yogaasana, ha uendelig med menneskemøter hvor refleksjon og dyptgående samtaler er hverdagskost. Hvordan vi alle kan med oppriktighet og ærlighet bevege oss mot å bli beviste, hjertefølende ekte humane medmennesker som vil verden godt. 

Jeg kommer til å fortelle om min meditasjonspraksis. min yogaasana praksis, om alle kursene og videreutdanningene jeg tar, og hva jeg tilbyd som yogalærer til andre. i Tillegg kommer jeg til å skrive og dele om ulike temaer innenfor yogafilosofi, Yoga praksiser, hverdagsritualer, bøker jeg leser, musikk jeg hører på, kunst jeg har sett og samtaler det er verdt å ta vare på.  

Jeg kommer også til å dele store og små nyheter om alt fra yogareiser til kurser som du kan bli med på. 

 Så velkommen skal du være, jeg håper du vil trives og at du som meg lar deg inspirere til å bli med på en magisk reise inn i dypet av yogisk filosofi, livets magi og hverdagens uendelige skjønnhet. 

Takknemlighetsøvelse: 

I løpet av september og oktober har jeg delt en enkel øvelse på slutten av mine yogatimer. En enkel men likevel vanskelig ting fordi vi alle ( inkludert jeg ) ikke er vant til å si det høyt.

Når var du sist takknemlig for noe, og sa det høyt?

 Kanskje du allerede er god på det? eller som meg, mindre bevisst på det. Jeg tenker at vI ikke alltid er så gode på å nevne det vi er dypt takknemlig for. 

Se for deg når du var dypt takknemlig sist, for noen er dette enkelt, men for mange er ofte følelsen av takknemlighet knyttet opp mot alvorlige hendelser i livet. Disse som fører oss til dypere refleksjon og nærhet til de mennesker, dyr og steder som står oss nær. 

Det er gjerne i de stundene vi ofte legger merke til at vi ikke visste nok takknemlighet når vi var sammen. Dette kan ofte skje ved dødsfall eller andre hendelser hvor vi mister tilgangen til den eller det vi har hatt en nær relasjon til. 

Derfor tenker jeg at vi må øve!

Med små skritt øver vi oss på å sette ord på emosjonene våre, på gleden andre gir oss her og nå. Slik at vi kan dele den og dermed skape dypere relasjoner til de vi har rundt oss.  

Så la oss øve oss på takknemlighet. 

Sett deg godt til rette.

Ha føttene godt plantet på gulvet, rett deg litt opp og sett hendene på fanget, eller over hjertet ditt, eller kanskje anjeli mudra. 

Ta et dypt pust inn gjennom nesen

Slipp pusten ut gjennom munnen.

Pust så inn og ut gjennom nesen  og si høyt inne deg eller ut i rommet om du ønsker og kan

Jeg er takknemlig for…………….  se for det det du er takknemlig for, la det skinne inni deg, fokuser på den, det eller de.

Flytt oppmerksomheten din i brystet ditt og kjenn hvordan du fyller deg selv opp med glede og kjærlighet når du fokuserer på det du er takknemlig for. Fyll deg selv opp med føleslsen

Send nå ut denne følelsen av kjærlighet ut fra brystet ditt med usynlige stråler fra deg til den, det eller de. 

La det skinne ut av deg som en radiator av varme, som solen en varm sommerdag sender du ut stråler til den, det eller de du er takknemlig for.

Nyt det!

Ta et dypt pust inn og ut og la hendene hvile på fanget .

 Gi deg selv et smil. 

Sånn nå kan dagen fortsette, og kanskje du kan gjenta øvelsen de neste dagene. Kanskje etter yogaasana praksisen din? eller kanskje når du står og venter på kaffen din eller venter på noe annet. 

Og hvis du ikke kommer på noe, se deg rundt og være takknemlig for det du ser. 

Ser du skjønnheten i byen? i lyset? I det at bussen kommer presist, I barnet som sitter i vognen ved siden av deg, I at du har rent vann.

Det er bare å øve og øve til vi klarer å sette ord på det og kan dele det med andre. 

Så neste gang du møter dine kjære er det enda lettere å bruke ord for takknemlighet og kjærlighet, gi dem omsorg, varme og nærhet, 

Så da er det min tur: 

Jeg er takknemlig for at høsten er her, for at livet er fylt av dype røde og oransje farger, 

jeg er takknemlig for at jeg føler meg elsket og ivaretatt av mine nære og kjære. For at jeg kan sette meg ned å meditere, puste og for alle de lærerne som har delt sin kunnskap og gitt meg redskaper for å roe ned nervesystemet og å se kjærlighet i alt rundt oss 

Om shanti!

Millaray 

Lokah Samastah Sukhino Bhavantu 

लोकः समस्ताः सुखिनो भवन्तु   

Måtte alle levende vesner i alle verdener være lykkelige og frie